Blant rustfritt stålmaterialer er 304 rustfritt stål og 201 rustfritt stål to vanlige typer. De har noen forskjeller i kjemisk sammensetning, fysiske egenskaper og bruksområder.

Først og fremst er 304 rustfritt stål rustfritt stål med høy korrosjonsbestandighet, bestående av 18 % krom og 8 % nikkel, samt en liten del av elementer som karbon, silisium og mangan. Denne kjemiske sammensetningen gir 304 rustfritt stål god korrosjonsbestandighet, oksidasjonsmotstand og høy temperaturbestandighet. Den har også høy styrke og duktilitet, så den brukes ofte i produksjon av utstyr og komponenter med høyere krav.

201 rustfritt stål består av 17 % til 19 % krom og 4 % til 6 % nikkel, samt en liten mengde karbon, mangan og nitrogen. Sammenlignet med 304 rustfritt stål har 201 rustfritt stål lavere nikkelinnhold, så korrosjonsbestandigheten og høytemperaturbestandigheten er relativt dårlig. Imidlertid har 201 rustfritt stål bedre styrke og plastisitet og er egnet for noen strukturelle og dekorative applikasjoner med lav etterspørsel.

Når det gjelder fysiske egenskaper, er tettheten til 304 rustfritt stål større, ca. 7,93 gram/kubikkcentimeter, mens tettheten til 201 rustfritt stål er ca. 7,86 gram/kubikkcentimeter. I tillegg har 304 rustfritt stål god korrosjonsbestandighet og kan motstå korrosjon fra generell atmosfære, ferskvann, damp og kjemiske medier; mens 201 rustfritt stål kan forårsake korrosjon i enkelte korrosive miljøer.

Når det gjelder bruk, brukes 304 rustfritt stål ofte i produksjon av kjemisk utstyr, kraftbeholdere, matvarebehandlingsutstyr og andre felt som krever høy korrosjonsbestandighet og høy temperaturbestandighet. 201 rustfritt stål brukes ofte i produksjon av kjøkkenutstyr, hjemmeinnredning og andre anledninger som krever høy styrke og plastisitet, men relativt lav korrosjonsbestandighet.

Generelt har 304 rustfritt stål bedre korrosjonsbestandighet, høytemperaturbestandighet og oksidasjonsmotstand enn 201 rustfritt stål, og er egnet for industriområder med høyere krav. 201 rustfritt stål er mer egnet for applikasjoner med høyere krav til styrke og plastisitet, men relativt lave krav til korrosjonsbestandighet. Ved valg av rustfrie materialer bør utvalget være basert på det spesifikke bruksmiljøet og kravene.