1. Utseendekontroll avalbuebeslag: Generelt er visuell inspeksjon hovedmetoden. Gjennom utseendeinspeksjonen er det funnet at sveiseutseendedefektene til sveisede albuerørbeslag oppdages av 5-20 ganger forstørrelsesglass noen ganger. Som for eksempel underskjæring, porøsitet, sveisevulst, overflatesprekker, slagginneslutning, sveiseinntrengning osv. Den totale dimensjonen til sveisen kan også måles med sveisedetektor eller mal.

2. NDT for albuebeslag: sjekk defektene som slagginnslag, lufthull og sprekk i sveisen. Røntgeninspeksjon er bruk av røntgen for å ta bilder av sveisen, i henhold til det negative bildet for å avgjøre om det er feil i sveisen, antall og type defekter. For tiden er røntgentesting, ultralydtesting og magnetisk testing mye brukt. I henhold til produktets tekniske krav, avgjør deretter om sveisen er kvalifisert. På dette tidspunktet vises den reflekterte bølgen på skjermen. Ved å sammenligne og identifisere disse reflekterte bølgene og normale bølgene, kan størrelsen og plasseringen av defekter bestemmes. Ultralydtesting er mye enklere enn røntgentesting, så det har vært mye brukt. Imidlertid kan ultralydtesting bare bedømmes ut fra driftserfaring og kan ikke forlate grunnlaget for inspeksjon. Når ultralydstrålen overføres til metallluftgrensesnittet, vil den brytes og passere gjennom sveisen. Hvis det er en defekt i sveisen, vil ultralydstrålen reflekteres på sonden og bjørnen. Magnetisk inspeksjon kan også brukes ved innvendige defekter og svært små sprekker ikke dypt fra sveiseoverflaten.

3. Mekanisk egenskapstest av albuebeslag: ikke-destruktiv testing kan finne iboende defekter av sveis, men det kan ikke forklare de mekaniske egenskapene til metall i varmepåvirket sveisesone. Noen ganger er det nødvendig med strekk-, slag- og bøyetester for sveisede skjøter. Disse eksperimentene ble gjort på et brett. Testplaten bør sveises med sylinderens langsgående søm for å sikre samme konstruksjonsforhold. Deretter ble testplatens mekaniske egenskaper testet. I praktisk produksjon er det kun sveiseskjøten av ny stålkvalitet som testes i denne forbindelse.

4. Hydrostatisk test og pneumatisk test av albuebeslag: For trykkbeholdere som må forsegles, kreves hydrostatisk test og pneumatisk test for å kontrollere tetnings- og trykkbæreevnen til sveiser. Metoden er å injisere beholderen i arbeidstrykket til vannet eller 1,25-1,5 ganger arbeidstrykket til gassen (det meste av luften) i en periode, deretter undersøke trykkfallet i beholderen, og undersøke om det finnes er ethvert lekkasjefenomen, for å avgjøre om sveisen er kvalifisert.