1. Utseendekontroll avalbue rørbeslag: Generelt er undersøkelsen med det blotte øye hovedmetoden. Gjennom utseendeinspeksjon kan den finne utseendedefekter til sveisealbuerørsfittings, og noen ganger bruke 5-20 ganger forstørrelsesglass for å undersøke. Som kantbiting, porøsitet, sveisetumorer, overflatesprekker, slagginnslag og penetrering osv. Formdimensjonen til sveisen kan også måles med sveisedetektoren eller prøven.

2. Ikke-destruktiv inspeksjon av albuerørsfittings: inspeksjon av slagg, porøsitet, sprekker og andre defekter skjult i sveisen. Røntgeninspeksjon er å bruke røntgen for å ta bilder av sveisesømmen, i henhold til det negative inntrykket for å avgjøre om det er interne feil, antall og type defekter. Nå er det mest brukte utvalget av røntgeninspeksjon, samt ultralydinspeksjon og magnetisk inspeksjon. Deretter i henhold til produktets ferdighetskrav for å identifisere om sveisen er kvalifisert. På dette tidspunktet vises reflekterte bølger på skjermen. I henhold til sammenligningen og identifiseringen av disse reflekterte bølgene med normale bølger, kan størrelsen og plasseringen av defekten bestemmes. Ultrasonisk feildeteksjon er mye enklere enn røntgen, så det er mye brukt. Imidlertid kan ultralydinspeksjon bare bedømmes av operasjonserfaringen, og kan ikke forlate inspeksjonsgrunnlaget. Ultralydstrålen sendes fra sonden inn i metallet, og når den når metall-luft-grensesnittet, brytes den og passerer gjennom sveisen. Hvis det er defekter i sveisen, vil ultralydstrålen reflekteres til sonden og bæres, for de indre defektene på sveiseoverflaten er ikke dype og utseendet til de svært små sprekkene, kan magnetisk feildeteksjon også brukes.

3. De mekaniske egenskapene til albuerørtest: ikke-destruktiv testing kan finne de iboende defektene til sveisen, men kan ikke avklare de mekaniske egenskapene til metallet i den varmepåvirkede sonen av sveisen, så noen ganger for å gjøre spenning, støt, bøying og andre forsøk på sveiseskjøten. Disse forsøkene gjøres av forsøksstyret. Testplaten som brukes er best sveiset sammen med sylinderens langsgående søm for å sikre konsistente konstruksjonsforhold. Deretter testes testplatens mekaniske egenskaper. I praksis er det kun sveiseskjøter av nytt stål som testes i denne forbindelse.

4. Albuerørstrykktest og trykktest: for trykkbeholderforseglingskravene, vanntrykktesten og (eller) trykktesten, for å sjekke sveisens tetning og trykkevne. Metoden går ut på å injisere 1,25-1,5 ganger arbeidstrykket til vann eller lik arbeidstrykket til gass (for det meste med luft) inn i beholderen, holde seg i en viss tid, og så undersøke trykkfallet i beholderen, og undersøke om det er lekkasje utenfor, ifølge disse kan identifisere om sveisen er kvalifisert.